Kvar blir det av Lærdalslaksen?

Fire innleiarar, 60 år med data og eitt stort spørsmål: Kvar blir det av laksen? Her er oppsummeringa frå fagseminaret under Gytefestivalen.

Laurdag 24. oktober var Kultursalen i Lærdal full då Besøkssenter villaks Lærdal og Vestland fylkeskommune inviterte til fagseminar. Forskarar, forvaltning og lokale teljarar delte nye tal, lange tidsseriar og ærlege spørsmål om laksen som gyt rett utanfor døra.

Biletet dei teikna var todelt. I Lærdalselvi blir det talt like mange gytelaks som på 1960-talet. Men den gongen var det kring 14.000 Lærdalslaks totalt, i dag er det berre ein brøkdel. Kva som skjer med laksen på vegen, er framleis eit ope spørsmål.

Her er kortversjonen av dei fire innlegga, med lenkje til kvar presentasjon:


Status sidan 1999, og vegen vidare for Lærdalselvi

Sten Karlsson, Norsk institutt for naturforsking (NINA)

Karlsson gjekk gjennom trugsmåla frå den store lakseutgreiinga NOU 1999:9 og spurde: Kva har skjedd sidan? Noko har gått betre. Sur nedbør er kraftig redusert, og lakseparasitten Gyrodactylus salaris er snart utrydda i Noreg.

Lakselus er derimot framleis det største trugsmålet, og talet på vertar i oppdrettsanlegga har auka med 300 prosent sidan 1999. I fleire år har lusa ført til at om lag halvparten av utvandrande smolt frå Lærdalselvi døyr. Det finst også lyspunkt: Lærdal har gått frå raudt til gult når det gjeld innkryssing av rømd oppdrettslaks.

Karlsson la også fram konklusjonane frå ein ny NINA-rapport om Lærdalselvi. Den peikar på fisketrapper som det tiltaket som best kompenserer for tapet etter kraftutbygginga.

» Les presentasjonen til Sten Karlsson


Kamera som ser laksen

Anders Lamberg, åtferdsbiolog og Alf Olsen jr, Besøkssenter villaks Lærdal

Sidan 2019 har undervasskamera ved utløpet av Lærdalselvi registrert all fisk som går opp og ned. I dag er det 12 kamera, og kunstig intelligens hjelper til med analysen. I 2021 talde kameraa 1078 laks og om lag 5300 sjøaure på veg opp i elva.

Det mest oppsiktsvekkjande handlar om smolten. Klekkerismolten vandrar ut med ein gong han blir sett ut, tre til fire veker før den ville smolten. Han symjer åleine og om natta, akkurat når oter og steinkobbe jaktar.

Lamberg reiste også eit større spørsmål: Det må truleg 30 000 smolt ut for at 1000 laks skal kome tilbake. Det ser me ikkje i dag. Kvifor?

» Les presentasjonen til Anders Lamberg og Alf Olsen jr.


60 år med teljing av gytefisk, kva fortel det oss?

Alf Olsen jr, Besøkssenter villaks Lærdal

Sidan 1960 har lokale teljarar gått langs Lærdalselvi kvar haust og talt gytelaks frå elvebreidda. Det har gitt ein av dei lengste tidsseriane for villaks i Noreg.

Tala fortel ei overraskande historie. I 2026 vart det talt om lag like mange gytelaks som på 1960-talet. Men den gongen var det kring 14 000 Lærdalslaks totalt, og over 90 prosent vart fanga i sjøen og elva. I dag er heile innsiget mykje mindre.

Olsen avslutta med det me ikkje veit: Er gytebestandsmålet rett? Har betre oppvekstområde i elva gitt auken dei to siste åra? Og kva skjer eigentleg i havet?

» Les presentasjonen til Alf Olsen jr


Korleis står det til med laksen på Vestlandet?

Miljødirektør Aslaug Aalen og rådgjevar Mikael Jørgensen, Statsforvaltaren i Vestland

Svaret frå Statsforvaltaren var kort: dårleg. Situasjonen vart omtalt som svært alvorleg og kritisk. I 2024 nådde villaksen eit historisk lågmål, og 60 prosent av bestandane på Vestlandet var i dårleg eller svært dårleg tilstand.

Éin samanlikning fekk salen til å stoppe opp. Det står over 450 millionar oppdrettslaks i opne merdar langs kysten. Heile den norske villaksbestanden, om lag 500 000 fisk, får plass i berre tre av dei.

Presentasjonen viser også kva som blir gjort: genbank, sleping av villsmolt forbi lusebelasta område, habitatrestaurering og forslaget om marint vern av Sognefjorden.

» Les presentasjonen frå Statsforvaltaren i Vestland


Fleire spørsmål enn svar …

Seminaret viste at Lærdalselvi har noko mange andre elvar manglar: 60 år med data, kamera som ser fisken og eit lokalmiljø som bryr seg. Samstundes står store spørsmål ope om kva som skjer med laksen frå han forlèt elva til han kjem tilbake.

Takk til alle innleiarane, til Vestland fylkeskommune og til alle som kom og stilte gode spørsmål. Bla gjerne gjennom presentasjonane, grafane fortel meir enn tusen ord.

Vil du sjå laksen med eigne auge? Besøk utstillingane våre på Besøkssenter villaks Lærdal, og hald av helga for Gytefestivalen neste haust.

Astri Knudsen

Astri er dagleg leiar og rådgivar i Gasta. Ho er oppteken av god kommunikasjon, smarte digitale løysingar og å gjere det kompliserte litt enklare å forstå.

astri@gasta.no

Forrige
Forrige

Takk for ei fantastisk gytefestivalhelg!

Neste
Neste

Lær flugekasting med Matias Lilleheim under Gytefestivalen